Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

pull

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘topp’

Tyding og bruk

øvste delen på hatt;

pulle

pulla

verb

Opphav

jamfør eldre nederlandsk pullen ‘boble fram’ og latin bulla ‘boble’

Tyding og bruk

strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke;
Døme
  • vatnet fossa og pulla i kjelen;
  • røyken pulla ut av pipa;
  • det pulla opp skyer i vest

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar

pullover

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pull ‘trekkje’ og over ‘over’

Tyding og bruk

lett genser utan knepping til å dra over hovudet;
jamfør slippover

bowler

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊler

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Døme
  • han stod med bowleren på

bowlerhatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Døme
  • han hadde svart bowlerhatt og oppslått frakkekrage

pule

pula

verb

Opphav

frå dansk, jamfør eldre islandsk púla ‘støyte til’; truleg samanheng med engelsk pull ‘dra’

Tyding og bruk

ha samleie (med);

kokkelue, kokkeluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvitt hovudplagg med høg, stiv kant og stor, posete pull

kokkehue, kokkehuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvitt hovudplagg med høg, stiv kant og stor, posete pull;

skalk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. endeskive, endestykke;
    jamfør brødskalk
    Døme
    • dei fekk berre skalkar og skorper å ete
  2. svart, stiv hatt med rund pull
    Døme
    • bruke skalk og stokk