Nynorskordboka
knulle
knulla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knullaå knulle | knullar | knulla | har knulla | knull!knulla!knulle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knulla + substantiv | knulla + substantiv | den/det knulla + substantiv | knulla + substantiv | knullande |
Opphav
jamfør knue (2; truleg samanheng med norrønt knylla ‘banke’Tyding og bruk
ha samlege (med)