Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

predisponere

predisponera

verb

Uttale

preˊdisponere eller  predisponeˊre

Opphav

frå latin; av pre-

Tyding og bruk

gjere mottakeleg på førehand
Døme
  • vere predisponert for tannròte;
  • slike opplevingar predisponerer for psykiske plager seinare i livet

predisposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

preˊdisposisjon eller  predisposisjoˊn

Tyding og bruk

det å vere eller bli predisponert;
evne eller anlegg til å få sjukdom og liknande

predisponering

substantiv hokjønn

Uttale

preˊdisponering eller  predisponeˊring

Tyding og bruk

det å vere eller bli predisponert;
evne, anlegg til å få sjukdom o a