Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Døme
    • polituren var skala av
  3. i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
    jamfør polere (2)
    Døme
    • han manglar politur

polering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å polere (1)
    Døme
    • polering av karosseriet
  2. glans eller lag av politur (1) og liknande som ein lagar når ein polerer
    Døme
    • poleringa ligg som ei hinne over lakken

poleringsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frisere

frisera

verb

Opphav

frå fransk ‘krølle, kruse’

Tyding og bruk

  1. klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
    Døme
    • frisere håret;
    • frisere nokon;
    • frisere seg
  2. klippe og forme vegetasjon
    Døme
    • frisere hekken
  3. i overført tyding: finpusse, forbetre, polere
    Døme
    • frisere ein tekst
    • brukt som adjektiv
      • eit frisert debattinnlegg

ekstrapolere

ekstrapolera

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rekne ut ukjende storleikar ut frå kjende storleikar;
    jamfør framskrive
    Døme
    • ekstrapolere trendar
  2. i overført tyding: overføre frå noko kjent til noko ukjent
    Døme
    • ekstrapolere eigne erfaringar til å gjelde all forsking

gni, gnide

gnida

verb

Opphav

norrønt gniða

Tyding og bruk

stryke att og fram på noko med eit visst trykk;
gnu, polere, massere
Døme
  • gni huda inn med krem;
  • gni glaset reint;
  • gni bort flekken

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
    • må du verkeleg gni det inn?
  • gni seg i auga
    ikkje tru det ein ser
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning

sudd

substantiv hankjønn

Opphav

av sudde

Tyding og bruk

  1. linklut til å polere med

smergle

smergla

verb

Tyding og bruk

slipe, polere med smergel

smergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, opphavleg frå gresk av smyrizein ‘smørje, polere’; samanheng med smør

Tyding og bruk

slipemiddel av korund eller karborundum