Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
144 treff
Nynorskordboka
144
oppslagsord
passe
3
III
passa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspel
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
passe huset
;
passe tida
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
passe
6
VI
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
Tyding og bruk
i lagspel,
til dømes
fotball: sende ballen vidare til medspelar
;
jamfør
sentre
Artikkelside
passe
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
pass
(
5
V)
;
jamfør
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
Døme
ei passe mengd
brukt som adverb:
passe lang
;
han var passe nøgd med uavgjort
;
det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside
passé
,
passe
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
paseˊ
Opphav
av
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
avleggs, gammaldags
Døme
desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside
søme seg
Tyding og bruk
passe med gjeldande sosiale og moralske normer
;
vere som det skal,
høve
(
2
II
, 1)
;
Sjå:
søme
Døme
fare fram som det
sømer
seg for godtfolk
;
denne framferda sømer seg ikkje for politikarar
Artikkelside
søme
2
II
,
sømme
2
II
søma, sømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿma
Faste uttrykk
søme seg
passe med gjeldande sosiale og moralske normer
;
vere som det skal,
høve
(
2
II
, 1)
fare fram som det
sømer
seg for godtfolk
;
denne framferda sømer seg ikkje for politikarar
Artikkelside
sjå etter
Tyding og bruk
Sjå:
sjå
passe på nokon eller noko
Døme
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
Døme
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten brillar
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100