Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
163 treff
Nynorskordboka
163
oppslagsord
passe
3
III
passa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspel
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
naboen passar katta i ferien
;
dei gløymde å passe tida
;
pass opp for glatte vegar
;
smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
;
pass deg for kvefsen!
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
;
tidspunktet passa ikkje
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
passe
6
VI
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
Tyding og bruk
i lagspel,
til dømes
fotball: sende ballen vidare til medspelar
;
jamfør
sentre
Artikkelside
passe
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
pass
(
5
V)
;
jamfør
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
Døme
ei passe mengd
brukt som adverb:
passe lang
;
han var passe nøgd med uavgjort
;
det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside
passé
,
passe
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
paseˊ
Opphav
av
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
avleggs, gammaldags
Døme
desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
tornos
‘sirkel’
Tyding og bruk
plass i rekkjefølgje
Døme
no er det min tur
;
turen er komen til deg
;
passe turen sin
;
alt går etter tur
;
vente på tur
kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
Døme
gå ein tur
;
sykle seg ein tur
;
ta seg ein tur og sjå på forholda
;
gjere seg ein tur
;
gå turar i fjellet
;
reise ein tur
;
gå på tur
som etterledd i ord som
bytur
fisketur
helgetur
skitur
kvar av fleire omgangar i eit forløp
;
vending, gong
Døme
gå fleire turar for å hente varene
;
enda ein tur
avgrensa del av dans
Døme
lære alle turane i reinlendar
brukt som etterledd i namn på dansar
firetur
sekstur
Faste uttrykk
i sin tur
på eit visst seinare steg
lønsauken vil i sin tur skape større prispress
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
innslaga kom i tur og orden
tur-retur/tur og retur
fram og tilbake
kjøpe billett tur-retur
;
tur-retur Berlin
;
billettar tur og retur Bergen
vere på tur
skulle til å
;
vere i ferd med
Artikkelside
vandle
vandla
verb
Vis bøying
Opphav
frå lågtysk,
jamfør
vandel
Faste uttrykk
handle og vandle
vere i verksemd
;
passe det daglege arbeidet sitt
Artikkelside
vakt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
det å vake
eller
vakte
;
det å halde utkik og gripe inn om naudsynt
;
det å passe på
;
det å
verje
(
2
II)
noko eller nokon
Døme
han heldt vakt over den sjuke heile natta
;
ho sit vakt ved bålet
;
hunden stod på vakt ved døra
tidsrom da ein held
vakt
(
1
I
, 1)
;
vakttørn
Døme
til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
;
kan du ta siste vakta?
eg går av vakt klokka sju
;
dr. Aasen har vakt i natt
som etterledd i ord som
frivakt
kveldsvakt
nattevakt
stad eller lokale der det blir halde vakt
Døme
melde seg i vakta
person som held vakt
;
vaktar
Døme
dei prøvde å snikje seg forbi vakta
;
dei har sett ut vakter rundt heile bygget
som etterledd i ord som
barnevakt
dørvakt
livvakt
Faste uttrykk
på vakt mot
påpasseleg (og mistenksam) mot
vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside
vake
2
II
vaka
verb
kløyvd infinitiv:
vaka
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaka
Tyding og bruk
vere vaken, ikkje (få) sove
Døme
korkje greie å vake eller sove
halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
Døme
vake over ein sjuk
vere på vakt, vere påpasseleg
Døme
vake over rettane sine
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100