Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
pappe
2
II
pappa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kle
eller
dekkje med
papp
(
1
I
, 1)
Artikkelside
pappa
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
papa
‘far’
;
opphavleg lydord i barnespråk
Tyding og bruk
far
(
1
I)
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
;
pappa er friskare no enn på lenge
livleg, kvikk, feiande
Døme
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
eg vel skjorta med friskast farge
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
sann
2
II
adverb
Opphav
av
sann
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn
Døme
det er ikkje så greitt, sann
;
akk ja, sann!
Faste uttrykk
hei sann
brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande
;
hei
(
4
IV
, 2)
hei sann, dette gjekk litt fort
;
hei sann, kven er dette?
hei sann og hopp sann
brukt som helsing eller tilrop
hei sann, hyggeleg å treffe deg
;
hei sann, pappa
oi sann
brukt for å uttrykkje overrasking
oi sann, eg har visst gløymt brillene
;
oi sann, det var visst raudt lys
pytt sann
brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
pytt sann, det gjer ikkje det grann
;
men pytt sann, sånne tabbar skjer
Artikkelside
hei sann
Tyding og bruk
Sjå:
sann
brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande
;
hei
(
4
IV
, 2)
Døme
hei sann, dette gjekk litt fort
;
hei sann, kven er dette?
hei sann og hopp sann
brukt som helsing eller tilrop
Døme
hei sann, hyggeleg å treffe deg
;
hei sann, pappa
Artikkelside
feire
feira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
;
same opphav som
feriere
Tyding og bruk
halde fest for
;
høgtide
;
hylle
(
2
II)
,
fetere
Døme
feire jubilanten
;
jubileet vart feira med pomp og prakt
;
i morgon feirer vi at pappa blir 50 år
;
dei feira jul på hytta i år
brukt som adjektiv
ein feira forfattar
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside
snøre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snǿri
;
samanheng
med
snor
Tyding og bruk
tynn line
Døme
pappa ordna fiskestonga og kasta ut snøret
som etterledd i ord som
fiskesnøre
handsnøre
Faste uttrykk
få snøret i botnen
oppnå det ein ynskjer
ho fekk endeleg snøret i botnen overfor han ho likte
håp/von i hengjande snøre
moglegheit som finst så lenge ein ikkje gjev opp
det er framleis håp i hengjande snøre
Artikkelside
snu/vri og vende på
Tyding og bruk
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
;
Sjå:
snu
,
vende
Døme
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
Artikkelside
vesla
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vesle
Tyding og bruk
brukt i tiltale til
eller
omtale av ei lita jente
Døme
kom til pappa, vesla!
vesla måtte vere heime
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100