Avansert søk

178 treff

Nynorskordboka 178 oppslagsord

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør serum og -øs

Tyding og bruk

som liknar eller inneheld serum (1)
Døme
  • serøs væske

Faste uttrykk

  • serøs hinne
    hinne som dannar eit overtrekk på eit indre organ eller kler veggene i ei kroppshole

synsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ som tek imot og leier synsinntrykk til synssenteret i hjernen

synode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk syn- og hodos'samkome’

Tyding og bruk

  1. kyrkjemøte i den katolske kyrkja der biskopar har røysterett
  2. styrande organ med valde representantar i somme protestantiske kyrkjesamfunn

stomi

substantiv hankjønn

Uttale

stomiˊ

Opphav

av gresk stoma ‘munn’

Tyding og bruk

kunstig opning mellom eit organ og overflata på kroppen laga ved kirurgi, særleg brukt om utlagd tarm

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

slimhinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hinne (1) som kler den indre overflata av organ i kroppen, til dømes i luftvegane og kjønnsorgana, og som inneheld kjertlar som produserer slim (1)

forvaltingsorgan, forvaltningsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ (1) som har som hovudoppgåve å førebu og gjennomføre vedtak (2) gjorde av styresmaktene
Døme
  • forvaltingsorgana har ansvar for dei ulike regelverka;
  • samarbeidet inkluderer fagfolk, frivillig sektor og forvaltingsorgan;
  • fylkeskommune og kommune er døme på forvaltingsorgan

tonsill

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tonsillae

Tyding og bruk

kvar av to organ av lymfatisk vev i inngangen til svelget;
Døme
  • betennelse i tonsillane