Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

opponere

opponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje opp imot’

Tyding og bruk

  1. seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
    Døme
    • opponere mot alt og alle

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere frå auditoriet

opponent ex auditorio

Tyding og bruk

person som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent

opponent ex officio

Tyding og bruk

person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent

motsetje seg

Tyding og bruk

setje seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Sjå: motsetje
Døme
  • dei motsette seg presset frå omverda

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere frå auditoriet;
Sjå: opponere

ta til motmæle

Tyding og bruk

protestere, opponere;
Sjå: motmæle

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent;

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. person som kjem med innvendingar;
    motstandar (i ordskifte)
  2. person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
    Døme
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer frå tilhøyrarplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

motseie

motseia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

seie imot, innvende mot, opponere mot
Døme
  • motseie seg sjølv;
  • bli motsagd