Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
157 treff
Nynorskordboka
157
oppslagsord
oppnå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
nå opp eller fram til
Døme
oppnå full jamstilling
;
dei oppnådde raskt suksess
;
oppnå stor rikdom
brukt som adjektiv:
gå av ved oppnådd aldersgrense
skaffe seg
;
få
Døme
oppnå erstatning
Artikkelside
autogen
adjektiv
Vis bøying
Uttale
æutogeˊn
Opphav
av
auto-
og
-gen
(
2
II)
Tyding og bruk
som er oppstått av seg sjølv
Faste uttrykk
autogen trening
treningsmetode som tek sikte på å oppnå avslapping gjennom
sjølvhypnose
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
ta stilling til
Tyding og bruk
oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
;
Sjå:
stilling
Døme
dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast
Artikkelside
stilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stille
(
5
V)
Tyding og bruk
måte som kropp
eller
lemer står
eller
ligg på
;
stode
(1)
Døme
liggjande stilling
;
skifte stilling
;
eg sat i ei vond stilling
som etterledd i ord som
arbeidsstilling
skreddarstilling
tannstilling
plass
(4)
,
posisjon
(2)
;
stode
(2)
Døme
følgje med på kva stilling sola har på himmelen
område der militære styrkar har posisjonert seg
Døme
rykkje fram til nye stillingar
som etterledd i ord som
forsvarsstilling
tilstand
;
situasjon
;
posisjon
(5)
;
stode
(3)
Døme
vere i ei økonomisk vanskeleg stilling
;
ved pause var stillinga 2–1
;
dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
arbeid
(2)
,
jobb
(1)
;
embete
(1)
Døme
vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga
;
han har ei god stilling
som etterledd i ord som
deltidsstilling
direktørstilling
hovudstilling
Faste uttrykk
halde stillinga
greie seg
;
halde stand
ta stilling til
oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast
Artikkelside
sikte
2
II
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
rette eit våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
Døme
sikte på nokon med eit gevær
ta augemål
Døme
ho sikta og kasta snøballen
freiste å oppnå noko
;
ha som mål
Døme
eg siktar ikkje så høgt
Faste uttrykk
sikte inn
stille inn våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
sikte seg inn på
setje seg som mål
ho sikta seg inn på ein politisk karriere
sikte til
leie tanken inn på
;
indirekte peike på
kva siktar du til?
Artikkelside
øving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å øve eller øve opp
;
opplæring
,
trening
(3)
Døme
øving gjer meister
det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like)
;
dugleik
Døme
det skulle øving til dette
;
ha øving i noko
handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
Døme
øvingar i symjing
;
skriftlege øvingar på skulen
;
dei hadde berre 14 dagars øving
som etterledd i ord som
botsøving
elevøving
kroppsøving
songøving
organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
Døme
kalle inn hæren til øvingar
som etterledd i ord som
brannøving
militærøving
repetisjonsøving
i
idrett
: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
Døme
alpine øvingar
;
første øving var 110 m hekk
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft
;
det å
slå
(
2
II
, 1)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med racketen
;
kvalen gjorde eit slag med sporden
som etterledd i ord som
hamarslag
knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt)
;
(ufrivillig) kraftig støyt
;
dunk, dask
Døme
falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko
;
rytmisk samandraging
Døme
slaga i maskinen
;
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
;
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
som etterledd i ord som
pulsslag
taktslag
trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig
;
ulykke
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
;
det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
han har fått slag
;
døy av slag
som etterledd i ord som
heteslag
hjarteslag
hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar
;
militær
trefning
Døme
slaget på Stiklestad
;
vinne eit slag
;
slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
slaget om sjåarane
;
ho vann slaget om gullet
;
opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel
;
parti
(5)
Døme
eit slag krokket
;
skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
som etterledd i ord som
regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
det har gått slag i handkleda
som etterledd i ord som
jordslag
spor
(
1
I
, 1)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn
;
kimming
(2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot
;
i ord som
spikarslag
Faste uttrykk
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld
;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga
;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
Artikkelside
gjere/ta storeslem
Tyding og bruk
Sjå:
storeslem
ta alle
stikka
(
1
I)
oppnå eit svært godt resultat
Døme
partiet gjorde storeslem i valet
;
utøvaren tok storeslem i EM
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100