Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23352 treff
Nynorskordboka
23352
oppslagsord
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
eller
åg
Opphav
same opphav som
og
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt trykksterkt etter det ordet
eller
den samanhengen det knyter seg til:
au
(
2
II)
,
attåt
(3)
,
dertil
,
dessutan
,
med
(
2
II
, 14)
;
jamfør
også
Døme
eg òg
;
dei òg skulle bort
;
vi vil òg vere med
;
ho hadde vore der òg
;
fanden òg!
Artikkelside
og
2
II
konjunksjon
Uttale
å
Opphav
norrønt
ok
Tyding og bruk
brukt til å jamstille to ord, setningsledd
eller
setningar av same slaget;
jamfør
både
Døme
is og snø
;
stor og sterk
;
Ola og Kari
;
eple, pærer og plommer
;
dei spelte og song
;
dei gjekk og dreiv
;
dei vart gåande og prate
;
lauvet gulnar, visnar og fell
;
dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt i visse faste ordlag:
Døme
med mann og mus
;
rubb og stubb
;
i rykk og napp
brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
Døme
og eg som hadde gløymt det!
og det får du deg til å seie!
Faste uttrykk
med hud og hår
fullstendig
meir og meir
stadig meir
Artikkelside
fjom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fjon
Tyding og bruk
liten og lett ting
;
fnugg
(1)
Døme
vere lett som eit fjom
som etterledd i ord som
snøfjom
Artikkelside
s-verb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-verb
i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb,
til dømes
‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
;
eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
smart
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
lur og driven
Døme
ein smart leiar
;
eit smart påfunn
;
det gjeld å vere smartare enn motstandaren
fiks, moderne, tiltalande
Døme
ei smart drakt
i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgåver
;
som har funksjonar som ein datamaskin
;
intelligent
(2)
;
jamfør
smartkort
og
smarttelefon
Døme
smarte produkt som mobiltelefon og nettbrett
;
smarte hus har innretningar som kan fjernstyrast
Artikkelside
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sett saman av store delar
eller
partiklar
;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete
;
til skilnad frå
fin
(9)
Døme
ein stor og grov kar
;
grovt tømmer
;
grov sand
;
du må bruke grovare sandpapir
;
kjøpe det grøvste brødet
;
grove andletsdrag
;
grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
få eit grovt overslag
;
vi gjorde berre ei grov måling
;
eg er i grove trekk samd med deg
brukt som adverb
hogge noko grovt til
;
grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
eit grovt tjuveri
;
ta grov betaling
;
ha grovt med pengar
;
bli dømd for grov vald
brukt som adverb
lyge grovt
mørk, djup
Døme
han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå
;
som er
på kanten
Døme
ho er grov i kjeften
;
fortelje ei grov historie
;
kome med grove skuldingar
;
vil du høyre ein grov vits?
Faste uttrykk
det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege
;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer
Artikkelside
lykkeleg
,
lukkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har hell med seg
;
som går føre seg på ein god måte
;
heldig
(2)
;
tenleg
Døme
den
lykkelege
vinnaren
;
ein
lykkeleg
start
;
vi hadde håpt på eit lykkelegare utfall
som kjenner eller er prega av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Døme
lykkelege menneske
;
vere
lykkeleg
over noko
;
leve eit langt og
lykkeleg
liv
Faste uttrykk
prise seg lykkeleg
vere glad og takksam
han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og næringsrik kost
;
mosjon er sunt
;
er kvitvin sunnare enn raudvin?
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
grundig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
grunn
(
1
I)
Tyding og bruk
omhyggjeleg, djuptgåande, nøye
Døme
vere grundig i arbeidet sitt
;
verksemda sette i gong ein grundig gjennomgang av produksjonen
;
vi må gjere ei grundigare vurdering av saka
brukt som adverb
arbeide grundig
;
ta grundig feil
;
arbeidet er overtydande og grundig gjort
Artikkelside
1
2
3
…
2336
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
2336
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100