Nynorskordboka
rygging
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rygging | rygginga | ryggingar | ryggingane |
Tyding og bruk
det å flytte seg baklengs;
det å rygge (1)
Døme
- det var mykje rygging og jobbing for å få parkert