Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;

tollunion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

semje mellom statar om eins tollsatsar og tollstell
Døme
  • planar om nordisk tollunion

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. tidlegare nordisk mynteining
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling
  2. pengestykke
    Døme
    • tre blanke skillingar
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Tyding og bruk

  1. avflådd hovudhud med hår, tidlegare nytta som trofé i visse kulturar

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • ho tok skalpen på OL-meisteren

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr

Tyding og bruk

nordisk krigar som i vikingtida tok seg teneste i Russland eller hos keisaren i Konstantinopel
Døme
  • mange av væringane var svenskar

venskapskommune, vennskapskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Norden: kommune i eit anna nordisk land som ein kommune etter avtale har venskapleg samband med;
jamfør venskapsby