Nynorskordboka
skalp
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skalp | skalpen | skalpar | skalpane |
Opphav
frå engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’Tyding og bruk
- avflådd hovudhud med hår, tidlegare nytta som trofé i visse kulturar
Faste uttrykk
- ta skalpen påvinne over;
ta knekken på- ho tok skalpen på OL-meisteren