Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

nederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av niederlegen ‘leggje ned’

Tyding og bruk

  1. det å tape eller bli slått
    Døme
    • hæren leid nederlag
  2. i overført tyding: det å mislykkast
    Døme
    • det var eit nederlag for henne at ho ikkje vart forfremma;
    • skuletida var fylt av vonbrot og nederlag

bite i graset

Tyding og bruk

tole nederlag;
Sjå: bite, gras

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

tap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å tape (2, 1) eller miste noko
    Døme
    • lide tap;
    • norske tap under krigen;
    • tapet av ektemaken
  2. Døme
    • forretninga går med tap;
    • ha tap på to prosent av omsetnaden
  3. nederlag (1) i kamp (1, 3), konkurranse eller strid;
    motsett siger (1)
    Døme
    • laget unngjekk tap;
    • sjakkpartiet enda med tap for russaren;
    • anke tapet i tingretten;
    • partiet fekk eit pinleg tap i førre val

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i

usiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lide usiger i striden

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

stjernesmell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter svensk

Tyding og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført tyding: dundrande tap;
    Døme
    • laget står i fare for å rykkje ned etter stjernesmellen

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. røre med tunga;
    la tunga gli over;
    Døme
    • kua slikkar salt;
    • katten slikkar seg;
    • maten var så god at dei slikka av tallerkenen;
    • dei slikka i seg isen
  2. røre seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noko
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag