Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning

teiknspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. visuelt språk (med tydingsberande teikn og grammatiske reglar) som blir uttrykt ved hjelp av handrørsler, mimikk og kroppshaldning, særleg brukt i kommunikasjon mellom eller med døve
    Døme
    • norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg;
    • han kan både norsk og svensk teiknspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder (1 og mimikk
    Døme
    • ho prøver med teiknspråk å få sjåføren til å ryggje

romanifolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tradisjonelt omreisande folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
til skilnad frå romar (2
Døme
  • romanifolket/taterane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • reising, samhald og slektskjensle er viktige trekk ved levemåten til romanifolket

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå romanes ‘mann’

Tyding og bruk

person som høyrer til ei (tradisjonelt omreisande) folkegruppe som opphavleg utvandra frå India og har romanes som språk;
til skilnad frå romanifolk
Døme
  • romane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • ho har ein ven som er rom;
  • mange norske romar feirar den internasjonale romdagen 8. april

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til ei folkegruppe som i stor grad har levd som omreisande og med norsk romani som nedarva språk;
    jamfør romanifolk;
    til skilnad frå romar (2
    Døme
    • taterane/romanifolket har status som éin av de fem nasjonale minoritetane i Noreg;
    • musikk og song har alltid vore ein viktig del av identiteten til taterane
  2. nedsetjande, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging

romantikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. straumdrag i åndslivet i Europa frå slutten av 1700-talet til midten av 1800-talet, der ein legg vekt på kjensler, fantasi og fri utfalding for individet og viser sterk interesse for det nasjonale og folkelege
  2. idyllisk kjærleik;
    Døme
    • det oppstod raskt romantikk mellom dei

telenett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett (1, 5) til overføring av signal, teikn, skrift, lyd, bilete eller liknande;
Døme
  • det nasjonale telenettet

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

verke 1

verka

verb

Opphav

norrønt verka; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til (materiale eller ting);
    Døme
    • verke fisk
  2. Døme
    • verke for ei sak;
    • dei verka som misjonærar
  3. ha verknad
    Døme
    • medisinen tok til å verke
  4. ha innverknad på
    Døme
    • ingenting verkar på han;
    • verdsøkonomien verkar på den nasjonale
  5. fylle oppgåva si;
    Døme
    • bremsene verka ikkje;
    • systemet verkar godt
  6. sjå ut til å vere;
    framstå som
    Døme
    • det verkar vanskeleg;
    • dei verka glade og nøgde;
    • prosjektet verkar lovande