Avansert søk

41 treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

nasjonal

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein nasjon (2);
    til skilnad frå internasjonal, lokal (2, 1) eller regional
    Døme
    • nasjonal styring av oljeutvinninga;
    • både på det lokale og det nasjonale planet
  2. som høyrer til eller er særmerkt for eit folk
    Døme
    • ein nasjonal kultur;
    • nasjonale minoritetar
  3. Døme
    • ei nasjonal haldning

turistveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjåverdig vegstrekning som tener som turistattraksjon
Døme
  • ein travel turistveg

Faste uttrykk

  • nasjonal turistveg
    vegstrekning som er særskild tilrettelagd for turisme

styringsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rente (1, 1) som blir fastsett av ein nasjonalbank, og som fungerer som tiltak for å påverke utviklinga i nasjonal økonomi

symbol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘kjennemerke’

Tyding og bruk

  1. teikn, ting, person, handling eller liknande som står i staden for eller levandegjer noko abstrakt eller åndeleg
    Døme
    • religiøse symbol;
    • flagget er symbolet på nasjonal einskap;
    • han vart eit symbol på fridom
  2. vedteke teikn (2) for noko
    Døme
    • matematiske symbol
  3. i teologi: offisielt vedteken truvedkjenning

sørgjedag, sørgedag, syrgjedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag for å minnast dødsfall, ulykke eller liknande
    Døme
    • nasjonal sørgjedag
  2. dag då noko sørgjeleg hender

rotfeste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

  1. feste i jorda for rot på plante
    Døme
    • kveiten har djupt rotfeste
  2. i overført tyding: fast grunn, trygt grunnlag
    Døme
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon

tjodleg

adjektiv

Tyding og bruk

i eldre mål: folkeleg, nasjonal

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjensle av stor glede etter ein siger eller suksess;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • fansen dansa i ekstatisk sigersrus;
  • ein nasjonal sigersrus

sjølvråderett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett som til dømes ein person eller eit samfunn har til å rå over seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvråderett;
  • dei kan ikkje ta frå pasienten sjølvråderetten

sjølvhevding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvhevding