Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

multiplisere

multiplisera

verb

Opphav

frå latin multiplicare ‘mangfalde’, av plicare ‘falde’

Tyding og bruk

finne produktet av to eller fleire tal;
Døme
  • 3 multiplisert med 8 er 24 (3 × 8 = 24)

opphøgje eit tal

Tyding og bruk

multiplisere eit tal med seg sjølv;
Sjå: opphøgje

opphøgje

opphøgja

verb

Opphav

av høgje

Tyding og bruk

gjere høgare;
løfte fram
Døme
  • opphøgje praksisen til lov;
  • opphøgje seg sjølv til domar

Faste uttrykk

  • opphøgje eit tal
    multiplisere eit tal med seg sjølv

multiplikasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • multiplikasjon og divisjon er motsette reknemåtar

multiplum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘mangedobbel’

Tyding og bruk

tal som ein får ved å multiplisere eit heilt tal med eit anna heilt tal;
tal som eit anna tal går opp i
Døme
  • 28 er eit multiplum av 7

Faste uttrykk

  • minste felles multiplum
    minste tal som fleire andre tal går opp i
    • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5

multiplikand

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør multiplisere

Tyding og bruk

tal som skal multipliserast med eit anna;
Døme
  • i multiplikasjonen 7 × 3 = 21 er 7 multiplikand

gonge 2

gonga

verb

Opphav

av gong (1

Tyding og bruk

Døme
  • gonge fem med seks