Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

miskunn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt miskunn, opphavleg ‘det å ikkje skulde ein for noko’; samanheng med kunne (2 i ei eldre tyding ‘skulde’

Tyding og bruk

særleg i religiøst språk: nåde, medynk
Døme
  • vise miskunn;
  • Guds miskunn

miskunne

miskunna

verb

Tyding og bruk

vise miskunn med;
forbarme seg over
Døme
  • miskunne nokon

Faste uttrykk

  • miskunne seg
    vise miskunn
    • Gud må miskunne seg over oss

sælebot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sálubót; førsteleddet av sål (1

Tyding og bruk

hjelp i ei stor naud;
Døme
  • det er sælebot å hjelpe folk som treng det

Faste uttrykk

  • gjere sælebot
    vise miskunn

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
    Døme
    • Vårherre, sjå i nåde til oss!
    • forkynne synd og nåde
  2. Døme
    • be om nåde;
    • dei viste ingen nåde mot motspelarane
  3. i jus: minking av eller fritak for straff
    Døme
    • den dømde søkte om nåde
  4. om eldre eller utanlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adeleg eller geistleg person
    Døme
    • Dykkar nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • finne nåde for nokons auge
    bli godteken av nokon
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leve på nåde
    vere avhengig av velvilje frå andre
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
    • gje seg over på nåde og unåde
  • ta til nåde att
    gje tilgjeving og oppreising

skånsellaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan skånsel;
utan nåde eller miskunn
Døme
  • skånsellaus øydelegging av landet

miskunne seg

Tyding og bruk

vise miskunn;
Sjå: miskunne
Døme
  • Gud må miskunne seg over oss

gjere sælebot

Tyding og bruk

vise miskunn, nåde mot;
Sjå: sælebot

miskunnsam

adjektiv

Opphav

norrønt miskunnsamr

Tyding og bruk

Døme
  • den miskunnsame samaritanen

almisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk og mellomalderlatin; frå gresk eleemosyne ‘miskunn’

Tyding og bruk

gåve til trengande;
Døme
  • gje almisser

forbarming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk