Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

mink 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk mink

Tyding og bruk

  1. rovdyr i mårfamilien med mørkebrun, glinsande pels;
    Neovison vison
  2. skinn eller pelsverk av mink (1, 1)
Artikkelside

mink 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør minke

Tyding og bruk

det å minke;
minking, svinn, tap, nedgang

Faste uttrykk

  • gå i mink
    minke
    • pengane gjekk i mink
Artikkelside

minke

minka

verb

Opphav

norrønt minka

Tyding og bruk

  1. bli mindre;
    gå nedover;
    skrumpe inn
    Døme
    • folketalet minka;
    • det minkar i vassmagasina
    • brukt som adjektiv:
      • eit minkande folketal
  2. gjere mindre;
    minske, redusere
    Døme
    • minke utgiftene

Faste uttrykk

  • minkande måne
Artikkelside

æremink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mink (2

Tyding og bruk

tap av ære eller omdøme;
Døme
  • lygna er ein klar æremink for politikaren
Artikkelside

villmink

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mink (1, 1) som lever vilt;
til skilnad frå mink i minkfarm
Artikkelside

stola

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘lang kjole’

Tyding og bruk

  1. breitt band til å ha over skuldrene, brukt av geistlege under embetshandlingar
  2. stykke av dyrt stoff eller pelsverk til å ha over skuldrene
    Døme
    • ho bar ein stola av mink over kjolen
Artikkelside

verdimink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mink (2

Tyding og bruk

nedgang i verdi (1);
så mykje som noko har minka i verdi
Døme
  • verdimink av eigedomen;
  • ein verdimink på bustaden
Artikkelside

trykkfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mink i trykket (i gass eller væske)
Artikkelside

gå i mink

Tyding og bruk

minke;
Sjå: mink
Døme
  • pengane gjekk i mink
Artikkelside

frågang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • frågang og tilgang
Artikkelside