Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
100 treff
Nynorskordboka
100
oppslagsord
mine
3
III
mina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
minere
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, andletsuttrykk’
Tyding og bruk
andletsuttrykk
Døme
med ei alvorleg mine
;
ingen sure miner!
som etterledd i ord som
eigarmine
martyrmine
Faste uttrykk
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
gjere mine til
syne teikn til
ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
keltisk
‘malm’
Tyding og bruk
gruve
(
1
I)
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk
eller
annan påverknad
Døme
leggje ut miner
;
skipet gjekk på ei mine
;
drivande miner er farlege for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
rote
2
II
rota
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róta
Tyding og bruk
grave i
eller
blande saman masse, væske
eller
mengd
;
grave
(
2
II)
,
krafse
(
2
II
, 2)
,
gramse
,
bauke
(
2
II
, 1)
Døme
grisen rotar i jorda
;
rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
Døme
ikkje rot i mine saker!
dei rota seg støtt opp i vanskar
leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
Døme
rote i veska etter noko
;
rote opp nøkkelen frå lomma
;
dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
gjere noko utan ein plan
;
gjere noko
på måfå
Døme
kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?
Faste uttrykk
rote i hop
røre
eller
blande saman
rote til
gjere noko mindre systematisk
eller
vanskelegare å rydde i
Artikkelside
rose
3
III
rosa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrósa
Tyding og bruk
uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort
;
lovprise
, låte vel over
Døme
rose elevane for flott innsats
;
eg kan ikkje få rosa venene mine nok
brukt som adjektiv:
få rosande omtale
Faste uttrykk
rose seg av
vere kry av
eller
kyte av
Artikkelside
herre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
herra, herri
,
av
gammallågtysk
herro
,
komparativ
av
her
‘fornem’
;
jamfør
herleg
Tyding og bruk
stormann
,
rangsperson
;
herskar
Døme
herre konge!
bli herre over heile landet
;
dei høge herrane i Kreml og Washington
som etterledd i ord som
feltherre
friherre
godsherre
sigerherre
overhovud for huslyd
;
arbeidsgjevar
,
sjef
Døme
tene to herrar
;
vere herre i huset
;
vere herre i eige hus
;
vere sin eigen herre
gentleman
;
mann
(1)
Døme
te seg som ein herre
;
mine damer og herrar
;
ein herre på byen
;
eit trimparti for herrar
brukt som særnamn:
Gud
Døme
Herren vår Gud
;
Herren vere med deg!
i
genitiv
brukt for å forsterke ei utsegn
eit herrens vêr
;
for mange herrens år sidan
;
kva i herrens namn er dette?
Faste uttrykk
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere herre over
meistre
vere herre over situasjonen
;
bli herre over sitt eige liv
Artikkelside
voks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vax
Tyding og bruk
naturleg
eller
syntetisk, feittliknande stoff som blir mjukt (og smelter) når ein varmar det opp, brukt mellom anna i middel for boning og impregnering og i kosmetiske preparat
Døme
forme noko i voks
;
ha voks i håret
som etterledd i ord som
bivoks
bonevoks
øyrevoks
Døme
ha voks i øyra
i
overført tyding
: nokon eller noko som er lett å påverke og forme
Døme
han er voks mellom hendene mine
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
føre på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
stryke segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100