Nynorskordboka
uskadeleggjere
uskadeleggjera
verb
kløyvd infinitiv: uskadeleggjera
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uskadeleggjeraå uskadeleggjere | uskadeleggjer | uskadeleggjorde | har uskadeleggjort | uskadeleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uskadeleggjord + substantiv | uskadeleggjort + substantiv | den/det uskadeleggjorde + substantiv | uskadeleggjorde + substantiv | uskadeleggjerande |
Tyding og bruk
hindre at noko eller nokon kan gjere skade;
Døme
- uskadeleggjere ei mine