Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

mimikk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (ars) mimica ‘mimisk (kunst)', av gresk mimos; jamfør mime (1

Tyding og bruk

stadig skifting i andletsuttrykk;
Døme
  • ha ein livleg mimikk

tillært

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har lært seg opp til
    Døme
    • tillærte eigenskapar;
    • tillærte vanar
  2. Døme
    • tillært mimikk
    • brukt som adverb:
      • verke tillært venleg

teiknspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. visuelt språk (med tydingsberande teikn og grammatiske reglar) som blir uttrykt ved hjelp av handrørsler, mimikk og kroppshaldning, særleg brukt i kommunikasjon mellom (eller med) døve
    Døme
    • norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg;
    • han kan både norsk og svensk teiknspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder og mimikk
    Døme
    • ho prøver med teiknspråk å få sjåføren til å ryggje

pantomime

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk panto- ‘alt’, jamfør pan-, og mimos ‘etterliknar, skodespelar’, opphavleg ‘som etterliknar alt’

Tyding og bruk

skodespel utan ord, der ein berre uttrykkjer seg ved rørsler og mimikk;
jamfør mime (1, 2)

plastisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld plastikk (1)
    Døme
    • plastisk kunst
  2. Døme
    • ein plastisk masse;
    • plastiske sprengstoff
  3. som har romverknad
    Døme
    • eit plastisk målarstykke
  4. uttrykksfull, levande, vakker
    Døme
    • skildringa er plastisk;
    • plastisk mimikk
  5. om medisinsk inngrep: som skal reparere eller betre ein persons utsjånad
    Døme
    • plastisk kirurgi;
    • ein plastisk operasjon;
    • plastiske inngrep

mime 2

mima

verb

Opphav

av mime (1

Tyding og bruk

uttrykkje seg med mimikk eller kroppsspråk
Døme
  • ho mimar med munnen;
  • han mima at han spela gitar

mimikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, særleg skodespelar, som bruker mimikk og kroppsspråk

mimisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld mime (1, 2) og mimikk
Døme
  • mimiske evner