Avansert søk

236 treff

Nynorskordboka 236 oppslagsord

middel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som middel (2

Tyding og bruk

noko ein bruker for eit visst føremål;
Døme
  • bruke alle middel for å vinne;
  • ikkje sky noko middel;
  • bruke eit middel mot smerter

Faste uttrykk

  • målet helgar/heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar

middel 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør middel-

Tyding og bruk

Døme
  • produksjonen har ein middel på 2000 tonn i veka

Faste uttrykk

  • i middel
    i gjennomsnitt
    • lamma vog 15 kg i middel

verktøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk eller tysk; jamfør -tøy

Tyding og bruk

  1. reiskap nytta i handverksmessig arbeid
    Døme
    • verktøy på sløydsalen
  2. (teknisk) hjelpemiddel til å gjere ulike oppgåver med;
    jamfør dataverktøy
    Døme
    • pc-en har vorte eit uunnverleg verktøy i skulen
  3. i overført tyding: middel som blir brukt for å oppnå eit visst mål;
    person som lèt seg bruke av andre
    Døme
    • direktivet skulle vere eit nyttig verktøy for å halde kriminaliteten nede;
    • han var eit villig verktøy i hendene på diktatoren

thalidomid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

roande middel (ikkje lenger i sal), utvikla i 1950-åra, som kunne føre til store fosterskadar

tettingsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel å tette noko med;

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. fysisk materiale;
    Døme
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Døme
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Døme
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy

stimulans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stimulere

Tyding og bruk

  1. noko som verkar oppkvikkande;
    stimulerande middel;
    Døme
    • kunstige stimulansar
  2. Døme
    • sigeren var ein stor stimulans

voks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vax

Tyding og bruk

  1. naturleg eller syntetisk, feittliknande stoff som blir mjukt (og smelter) når ein varmar det opp, brukt mellom anna i middel for boning og impregnering og i kosmetiske preparat
    Døme
    • forme noko i voks;
    • ha voks i håret
  2. Døme
    • ha voks i øyra
  3. i overført tyding: nokon eller noko som er lett å påverke og forme
    Døme
    • han er voks mellom hendene mine

jordforbetringsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel brukt til jordforbetring

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb