Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
med rette
Tyding og bruk
med god grunn
;
Sjå:
med
,
rett
Døme
han er med rette uroleg for klimaet
Artikkelside
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
brukt som
adverb
:
ta jakka vrangt på seg
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida
;
til skilnad frå
rett
(
3
III
, 4)
Døme
eit mønster med rette og vrange masker
brukt som
adverb
:
strikke rett og vrangt
brukt som
substantiv
:
strikke to rette og to vrange
som ikkje er
rett
(
3
III
, 2)
(i ein viss situasjon)
;
feil, galen
;
urettvis, falsk
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
brukt som
adverb
:
svelgje vrangt
som valdar bry
;
vanskeleg
(1)
,
ugrei
(1)
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
dette er vrangt å lære
;
det var vrange og vonde tider
brukt som
adverb
:
han stod så vrangt til
som er tverr og stri
;
vanskeleg
(2)
,
umedgjerleg
,
vrien
(2)
Døme
ein vrang hotellgjest
;
guten var vrang og vanskeleg
;
hestane vart vrange og nekta å gå
Faste uttrykk
slå seg vrang
gjere seg vanskeleg
;
bli trassig og sta
ein gjest på utestaden slo seg vrang
slutte å verke som normalt
motoren slo seg vrang
;
ryggen har slått seg vrang
Artikkelside
spade
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
jarn
)
spaði
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
reiskap til å grave, moke med, samansett av eit
blad
(2)
og eit skaft
Døme
grøftespade
;
stikkspade
;
grave ei grøft med hakke og spade
mengd som går på ein
spade
(
1
I
, 1)
Døme
ein spade sand
reiskap med
blad
(2)
og skaft som liknar ein
spade
(
1
I
, 1)
Døme
kakespade
;
smørspade
Faste uttrykk
kalle ein spade for ein spade
nemne noko med rette namnet
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
gjere rett og skil
gjere jobben sin
;
fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
kvadratur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
byområde med rette gater og kvadratiske
kvartal
(2)
Døme
kvadraturen i Kristiansand
i geometri: det å lage om ei flate til eit kvadrat med same flateinnhald
i geometri: det å rekne ut arealet av ei flate
i
matematikk
: det å høgje i andre
potens
(2)
Faste uttrykk
sirkelens kvadratur
uløyseleg matematisk problem som går ut på å konstruere eit kvadrat med same flateinnhald som ein gjeven sirkel ved å bruke passar og linjal
umogleg oppgåve
Artikkelside
kalle ein spade for ein spade
Tyding og bruk
nemne noko med rette namnet
;
Sjå:
spade
Artikkelside
retteleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttligr, réttiliga
Tyding og bruk
som nokon eller noko skal vere
;
verkeleg, ordentleg, skikkeleg
Døme
eit
retteleg
slag
brukt som
adverb
: heilt (ut), reint, til gagns
;
svært
Døme
det var
retteleg
ein kraftkar
;
ein
retteleg
fin dag
brukt som
adverb
: med rette
Døme
få det som ein
retteleg
har krav på
Artikkelside
ribbestrikka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
strikka med rette og vrange masker etter tur, slik at plagget får eit ribbemønster
;
til skilnad frå
glattstrikka
Døme
ribbestrikka genser
Artikkelside
glattstrikka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
strikka med rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Artikkelside