Avansert søk

21530 treff

Nynorskordboka 21530 oppslagsord

med 1, méd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Tyding og bruk

  1. kvart av to landemerke som ein kan dra ei siktelinje (1) mellom til navigering;
    fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
    Døme
    • ta med i ein holme og ein fjelltopp;
    • båten ligg i medet;
    • vere komen i medet
  2. i overført tyding: mål i livet
    Døme
    • ha noko til med og merke
  3. Døme
    • det er eit med med det

Faste uttrykk

  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i

medan, med 3

subjunksjon

Opphav

norrønt meðan, opphavleg ‘med det at’, av med (2 og den; samanheng med mens (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
    samstundes som, på den tida;
    så lenge som;
    Døme
    • ho les medan ho et;
    • medan graset gror, døyr kua;
    • kom deg heim medan det er lyst;
    • du må teie medan du tygg
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir eller mindre skarp) motsetning:
    Døme
    • medan vi ikkje har mat, et dei som kongar;
    • han er lys, medan ho er mørk;
    • Åse vart nest best i skirennet, medan systera kom inn som nummer sju

mede 2, méde 2

meda, méda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt miða; av med (1

Tyding og bruk

  1. ta med (1, 1) eller merke;
    sikte inn retninga
  2. sikte på
    Døme
    • mede på nokon med børsa

rotvelte

substantiv hokjønn

Opphav

av rot (1 og velte (1

Tyding og bruk

tre som har velta over ende så rota følgjer med

korktapet

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

tapet med overflate av kork (1, 2)

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Døme
    • flyte som ein kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

punsjbolle 2, punsjebolle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

søtt bakverk av kakesmular smaksett med rom eller romessens

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (1);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen

stemmegaffel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stålstav med U-form som gjev ei bestemd tone når ein slår på han, brukt når ein skal stemme instrument eller ta opp tonen i song