Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
lystig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
lustich
;
jamfør
lyst
Tyding og bruk
munter, livleg, festleg
Døme
ein lystig kar
;
vere i lystig lag
brukt som
adverb
det brann lystig på peisen
Artikkelside
more
1
I
mora
verb
Vis bøying
Opphav
av
moro
(
1
I)
Tyding og bruk
vekkje lystig stemning hos
;
muntre, glede
Døme
filmen såg ut til å
more
barna
Faste uttrykk
more seg
oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
more
seg over noko
;
more
seg godt
;
more
seg kongeleg
;
gå ut på byen og
more
seg
halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
more
seg med noko
Artikkelside
lever
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifr
Tyding og bruk
stor kjertel som skil ut
gall
(
1
I
, 1)
Døme
ha småsei og lever til middag
;
levra bryt ned alkohol
som etterledd i ord som
fiskelever
gåselever
skrumplever
Faste uttrykk
frisk på levra
kvik, opplagd, lystig
snakke rett frå levra
seie rett ut det ein meiner
ho snakkar alltid rett frå levra
Artikkelside
leist
,
lest
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leistr
Tyding og bruk
fot i strømpe
som etterledd i ord som
hoseleist
sokkeleist
raggsokk
,
labb
(
2
II
, 3)
modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter
eller
til å setje i sko for at dei skal halde fasongen
Faste uttrykk
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
på leistane
i godlag, laussleppt, lystig
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
Artikkelside
gløyme
2
II
gløyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleyma
av
glaumr
‘overstadig glede’,
opphavleg
‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)
Tyding og bruk
ikkje hugse
;
la gå or minnet
Døme
eg har gløymt korleis eg gjer det
;
henne
gløymer
eg aldri
;
dei hadde gløymt kva dei krangla om
leggje att ved eit uhell
Døme
gløyme paraplyen på bussen
;
eg gløymde att matpakka heime
ikkje gjere
;
forsøme, unnlate
Døme
gløyme å sløkkje lyset
;
gløyme pliktene sine
ikkje bry seg om eller ta omsyn til
;
ikkje tenkje på
Døme
gløyme
gammal fiendskap
;
gløym det!
vi har lett for å gløyme dei eldre
;
kjenne seg gløymd av samfunnet
Faste uttrykk
gløyme seg
gjere noko utan å tenkje seg om
gløyme seg sjølv
gjere noko utan å tenkje på eigen fordel
;
vere usjølvisk
Artikkelside
trudelutt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
enkel og lystig melodi
Døme
ta ein trudelutt på trekkspelet
Artikkelside
trall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tralle
(
2
II)
Tyding og bruk
kort melodi
eller
del av ein melodi som ein trallar
Døme
setje i med ein lystig trall
Artikkelside
frisk på levra
Tyding og bruk
kvik, opplagd, lystig
;
Sjå:
lever
Artikkelside
på leistane
Tyding og bruk
i godlag, laussleppt, lystig
;
Sjå:
leist
Artikkelside
lystigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
lystig
;
lystig aktivitet
;
moro
(
1
I)
Døme
dei hadde mykje lystigheit i lag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100