Avansert søk

271 treff

Nynorskordboka 271 oppslagsord

lydord, ljodord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydhermande ord;

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

kort og lystig (del av) melodi
Døme
  • ta ein trudelutt på trekkspelet;
  • vaskemaskina spelar ein liten trudelutt når vaska er ferdig

svupp 2

interjeksjon

Opphav

frå tysk lydord

Tyding og bruk

brukt til å gje att ein dump, sugande lyd
Døme
  • svupp, sa det i dei våte støvlane

tralala

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt til å syngje melodi på (som uttrykk for glede):
Døme
  • ungane sprang og sang tralala

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein surrande eller mest durande lyd
    Døme
    • rokkehjulet snurrar og mel
  2. dreie rundt;
    svinge seg snøgt;
    Døme
    • hjula i drivverket snurrar rundt;
    • snurre rundt på hælen;
    • han snurra glaset mellom fingrane;
    • snurre lua mellom hendene

snorke

snorka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lage ein ufrivillig, rallande eller gurglande lyd på innpust eller utpust når ein søv;
Døme
  • snorke når ein er tett i nasen;
  • bikkja snorkar fælt