Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar
Artikkelside

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Tyding og bruk

med rygg og aksler som hallar framover;
Døme
  • ho er vorten så lut
Artikkelside

luttspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar lutt
Artikkelside

sitar

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk setar ‘tre strenger’

Tyding og bruk

nordindisk langhalsa lutt
Artikkelside

domra

substantiv hankjønn

Uttale

dåˊmra

Opphav

gjennom russisk; frå turkotatarisk

Tyding og bruk

russisk strengeinstrument som liknar på lutt
Artikkelside

banjo

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; truleg av gresk pandoura ‘trestrenga lutt’

Tyding og bruk

strengeinstrument med rund lydkasse
Døme
  • ein banjo med fire stålstrenger
Artikkelside