Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

lemje

lemja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lemja av lami; jamfør lam (

Tyding og bruk

lamslå
slå, banke

kilevink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lemja ‘slå’, truleg av kinnlem ‘kinnslag’

Tyding og bruk

dask i andletet;

lusing, øyrefik

Døme

få seg ein kilevink