Artikkelside

Nynorskordboka

kilevink

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein kilevinkkilevinkenkilevinkarkilevinkane

Opphav

jamfør norrønt lemja ‘slå’, truleg av kinnlem ‘kinnslag’

Tyding og bruk

dask i andletet;
Døme
  • få seg ein kilevink