Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
leit
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
leit
, opphavleg ‘syn’
;
samanheng
med
leite
(
1
I)
og
leite
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leite
;
leiting
Døme
vere på leit etter noko
Artikkelside
leite
2
II
leita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leita
, av
líta
‘sjå, skode’
Tyding og bruk
sjå etter noko, prøve å finne
;
velje ut
;
sanke
Døme
leite etter noko
;
leite noko fram
;
leite noko opp
;
leite etter bær
;
leite seg ein kjepp
;
leite seg fram
plage
(
2
II)
Døme
leite nokon med noko
Faste uttrykk
leite på
ta på, røyne på, slite
det leitar på å stå krokete
;
det leitar på auga
leite seg
røyne seg
Artikkelside
lite
2
II
lita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlíta
,
opphavleg ‘stø, lene seg til’
;
samanheng
med
li
(
1
I)
Faste uttrykk
lite på
vere viss på
;
tru fullt og fast på
;
stole på
lite på nokon
;
du kan lite på at det er sant
;
ho er ikkje å lite på
Artikkelside
ungdomskjelde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjelde
(2)
for å halde seg ung
Døme
vere på leit etter ungdomskjelda
Artikkelside
kjerringemne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dugande kvinne som er klar til å gifte seg
;
jamfør
kjerring
(1)
og
emne
(
1
I
, 5)
Døme
bonden var på leit etter kjerringemne
Artikkelside
leite
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiti
;
av
leit
Tyding og bruk
omtrentleg
tidspunkt
(1)
Døme
i går ved dette leitet
som etterledd i ord som
middagsleite
jonsokleite
høg stad i synsranda
;
bakkehøgd med god utsyn
Artikkelside
frita
,
fritake
fritaka
verb
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
la vere fri (for plikter
eller liknande
)
;
la sleppe (noko leit)
Døme
frita
nokon for eit verv
;
bli friteken for ansvar
;
dette fritek deg ikkje for skyld
Artikkelside