Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

leir 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som læger

Tyding og bruk

  1. område med telt, brakker eller liknande som mellombels opphaldsstad;
    Døme
    • slå leir;
    • bryte leir;
    • liggje i leir
  2. samling der ein ligg i leir (1, 1);
    Døme
    • reise på leir
  3. Døme
    • bygdefolket var delt i to leirar

Faste uttrykk

  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
Artikkelside

leir 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leir, leirr; samanheng med lim

Tyding og bruk

jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt;
jamfør leire (1
Artikkelside

leire 2

leira

verb

Opphav

av leir (1; same opphav som lægre

Tyding og bruk

  1. slå leir;
    Døme
    • soldatane leira utanfor byen
  2. slå seg ned
    Døme
    • dei leira seg på elvebredda
Artikkelside

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og liknande: setje av i lag
Artikkelside

liv i leiren

Tyding og bruk

liv og oppstyr i flokken;
Sjå: leir, liv
Artikkelside

læger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt legr ‘gravstad, samleie’, av liggja; same opphav som leir (1

Tyding og bruk

  1. liggjeplass for dyr;
    Døme
    • finne læger etter sauen
  2. kvileplass på fjellet for folk og fe
  3. Døme
    • slå læger;
    • læger for flyktningar
Artikkelside

lægre

lægra

verb

Opphav

av læger; same opphav som leire (2

Tyding og bruk

leggje seg til kvile eller i leir;
Døme
  • lægre seg utanfor byen
Artikkelside

blåleir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. blågrått leir (2 som har lege urørt etter avleiringa
  2. jordbotn med blåleir (1)
Artikkelside

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

  1. finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
    jamfør leir (2
    Døme
    • brend leire
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø
Artikkelside

kommandant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk commander; sjå kommandere

Tyding og bruk

øvste militære sjef for ei festning, ein garnison eller ein leir
Artikkelside
Side 1 av 5