Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

lage til

Tyding og bruk

stelle i stand;
gjere førebuingar;
Sjå: lage
Døme
  • lage til frukost;
  • dei laga til ein fest

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

framstille

framstilla

verb

Tyding og bruk

  1. føre fram
    Døme
    • framstille ein mistenkt for retten
  2. føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap;
    Døme
    • bli framstilt for nokon
  3. gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre;
    leggje fram;
    vri til
    Døme
    • diktaren framstiller livet og hendingane i bygda;
    • målarstykket framstiller eit vinterlandskap;
    • framstille noko skjematisk;
    • opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
  4. lage til, produsere, fabrikkere
    Døme
    • framstille plastartiklar;
    • papir blir framstilt av tremasse

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
    • dei bygde ferdig tunnelen i fjor
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    1. gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    2. vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    1. gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    2. utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

  1. setje i gang;
    etablere, grunnlegge
    Døme
    • dei skipa eit nytt idrettslag
  2. få i gang, organisere;
    lage til, ordne
    Døme
    • skipe til eit skirenn;
    • dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
    • skipe om bedrifta til eit aksjeselskap

få/stelle/lage i stand

Tyding og bruk

lage til, organisere;
ordne;
Sjå: stand
Døme
  • vi stelte i stand til fest;
  • ho fekk i stand eit stort selskap;
  • ho laga i stand ei utstilling

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

tilpasse

tilpassa

verb

Opphav

jamfør passe (5

Tyding og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Døme
  • tilpasse forbruket etter inntekta

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere åtferd, levemåte eller liknande for å passe inn i eit miljø
    • dei måtte tilpasse seg nye tilhøve

steikje, steike

steikja, steika

verb

Tyding og bruk

  1. lage til mat med sterk varme og utan vatn;
    til skilnad frå koke (2, 2)
    Døme
    • steike fisk;
    • steike flesk i panne;
    • ho steikjer brødet i omnen;
    • dei steikte lam på spidd
    • brukt som adjektiv:
      • steikt egg;
      • steikt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Døme
    • fanden steikje!
    • dei kan faen steikje prøve seg!
  3. utsetje for sterk varme
    Døme
    • sitje og steike seg i sola
  4. om varmekjelde: gje frå seg sterk varme;
    jamfør steikjande
    Døme
    • sola steikte heile dagen

Faste uttrykk

  • banne og steikje
    banne kraftig
    • han banna og steikte i telefonen
  • steikje i sitt eige feitt
    bli ramma av eigne tiltak

smi, smide

smida

verb

Opphav

norrønt smíða; av smed

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til ting av metall, særleg jern, med hamring i oppheta tilstand;
    arbeide som smed
    Døme
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenkje ut
    Døme
    • smi ei lygn

Faste uttrykk

  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg