Avansert søk

126 treff

Nynorskordboka 126 oppslagsord

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen

kurs 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kurs (1

Tyding og bruk

samanhengande undervisning i eit fag eller emne som strekkjer seg over ei fastsett tid, anten frittståande eller som del av ei utdanning
Døme
  • ta eit ti vekers kurs i russisk;
  • gå på kurs i lafting

kurse

kursa

verb

Tyding og bruk

halde kurs (2 (for);
lære opp nokon i noko
Døme
  • kurse selskapa i sikkerheit;
  • dei vart kursa i å takle stress

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stø;
ustødig, vaklande, skjelvande, vinglete;
Døme
  • bordet er, står ustøtt;
  • gå på ustøe føter, med ustøe steg;
  • vere ustø på foten, på handa;
  • ustø grunn;
  • ustø kurs;
  • vere ustø i rettskrivinga;
  • vere ustø på seg sjølv

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

stikke ut

Tyding og bruk

setje lei (med kompass);
Sjå: stikke
Døme
  • stikke ut ein ny kurs;
  • stikke ut ein veg

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg

smilekurs

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kurs (2 i venleg behandling av publikum

sekretærskule, sekretærskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kurs eller skule der ein frå undervisning i framandspråk og kontorfag

farlei

substantiv hokjønn

Opphav

av fare (2 og lei (1

Tyding og bruk

lei som ein fer eller plar fare;
Døme
  • farleia langs kysten;
  • liggje midt i farleia