Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kremmar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kram (

Tyding og bruk

eldre nemning for kjøpmann eller kramkar
Døme
- omreisande kremmarar
dugande forretningsmann eller -kvinne
Døme
- smarte kremmarar finn alltid noko å tene pengar på
småleg, grådig person

kremmarånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

materialistisk, småleg og grådig innstilling;

jamfør kremmar (3)

kremmarsjel

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

småleg, gjerrig person;

jamfør kremmar (3)

kaup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kaup ‘kjøp’; truleg samanheng med latin caupo ‘kremmar’, ny tyding frå fransk coup ‘brå rørsle’

Tyding og bruk

fengd, vinning;

Døme

gjere eit heilt kaup

prangar

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

prutar;

kremmar, kramkar