Avansert søk

196 treff

Nynorskordboka 196 oppslagsord

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning

krav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krave

Tyding og bruk

heilt nyfrosen is;
isnåler

krave

krava

verb
kløyvd infinitiv: krava

Opphav

opphavleg ‘bli fast’; samanheng med kraft (1

Tyding og bruk

  1. om vatn: byrje å fryse til
  2. om elv: bli demd opp av snø og is

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: krevja

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin;
    • dei kravde erstatning frå flyselskapet;
    • kunden krev å få heve kjøpet
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna;
    Døme
    • saka har høgaste prioritet;
    • desse gruppene har prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
    Døme
    • lønskrav har prioritet i konkursbu

Faste uttrykk

fordring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fordre (2);
noko som blir fordra;
Døme
  • uteståande fordringar

tvangsauksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

auksjon av fast eigedom og lausøyre etter krav frå kreditorar for å drive inn gjeld
Døme
  • huset vart selt på tvangsauksjon

tidsriktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • vi treng eit meir tidsriktig regelverk
  2. som høver med smaken eller moten i ein viss periode;
    Døme
    • tidsriktige kostyme

tidsmessig

adjektiv

Opphav

jamfør -messig

Tyding og bruk

  1. som har med tid å gjere
    • brukt som adverb:
      • prosjektet er tidsmessig krevjande
  2. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • dei har kjøpt nytt og tidsmessig utstyr
  3. som høver med smaken eller moten i tida;
    Døme
    • eit tidsmessig interiør;
    • tidsmessige meiningar

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær