Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
192 treff

Nynorskordboka 192 oppslagsord

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning
Artikkelside

krav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krave

Tyding og bruk

heilt nyfrosen is;
isnåler
Artikkelside

krave

krava

verb
kløyvd infinitiv: krava

Opphav

opphavleg ‘bli fast’; samanheng med kraft (1

Tyding og bruk

  1. om vatn: byrje å fryse til
  2. om elv: bli demd opp av snø og is
Artikkelside

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: krevja

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin;
    • dei kravde erstatning frå flyselskapet;
    • kunden krev å få heve kjøpet
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside

motkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav om motrekning
Artikkelside

usurpere

usurpera

verb

Opphav

frå latin av usu rapere ‘skaffe seg ved bruk’

Tyding og bruk

rane til seg makt eller rettar;
ta utan rettmessig krav
Artikkelside

ustanseleg

adjektiv

Opphav

av stanse (2

Tyding og bruk

  1. utan pause eller stogg;
    Døme
    • ein ustanseleg straum;
    • gjere ustanselege rørsler
  2. som skjer ofte;
    Døme
    • ustanselege krav;
    • vere ustanseleg på ferde
Artikkelside

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje verkar truleg eller i tråd med fornufta;
    Døme
    • ei urimeleg forklaring;
    • det høyrest ikkje urimeleg ut;
    • kome med urimeleg kritikk
  2. som er vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • urimelege prisar;
    • stille urimelege krav
  4. brukt som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • bruke urimeleg lang tid;
    • eit urimeleg pent andlet
Artikkelside

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere merksam;
    Døme
    • oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
  2. Døme
    • vekkje merksemd
Artikkelside

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst;
skrike, kalle
Døme
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • eg høyrer nokon som roper om hjelp;
  • læraren ropte opp namna på alle i klassa;
  • resultata var ropt ut over høgtalaranlegget
  • brukt som adjektiv:
    • med ropande røyst;
    • møte ropande demonstrantar

Faste uttrykk

  • rope på elgen
    kaste opp;
    spy (2, 1)
  • rope på noko
    be om noko, gjere krav på noko;
    krevje (1), forlange
    • rope på høgare løn
  • som ein roper i skogen, får ein svar
    ein blir så mykje påakta som ein fortener
Artikkelside