Nynorskordboka
usurpere
usurpera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å usurperaå usurpere | usurperer | usurperte | har usurpert | usurper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| usurpert + substantiv | usurpert + substantiv | den/det usurperte + substantiv | usurperte + substantiv | usurperande |
Opphav
frå latin av usu rapere ‘skaffe seg ved bruk’Tyding og bruk
rane til seg makt eller rettar;
ta utan rettmessig krav