Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksten er korrumpert

forkrøpla

adjektiv

Opphav

frå tysk; samanheng med krøpling

Tyding og bruk

  1. som har utvikla seg unaturleg eller ufullstendig;
    Døme
    • ei forkrøpla bjørk
  2. i overført tyding: ufullkomen, korrumpert, forkjært
    Døme
    • ha eit forkrøpla kjensleliv