Avansert søk

165 treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opphavleg ’motrekneskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre kontroll med kvaliteten;
    • kontroll av verneutstyr;
    • svikt i kontrollen;
    • politiet hadde kontroll av bilbelte;
    • gå til kontrollar under svangerskapen
  2. Døme
    • ha alt under kontroll;
    • miste kontrollen;
    • læraren slit med å få kontroll over elevane;
    • dei militære har teke over kontrollen i landet
  3. stad der ein kontroll (1) blir gjord;
    mannskap som gjennomfører ein kontroll
    Døme
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Døme
    • kvar er kontrollen til tv-en?

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    1. oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    2. i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    3. ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    1. like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    2. på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

veterinærvitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om anatomi og sjukdomar hos husdyr og om kontroll med dyrefôr

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • i elden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn

notoritet

substantiv hankjønn

Uttale

notorite´t

Opphav

gjennom tysk, frå latin

Tyding og bruk

i jus: det at noko er etterprøvbart gjennom tilstrekkeleg kunngjering og dokumentasjon
Døme
  • følgje reglane for notoritet og kontroll

ukontrollert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan (offentleg) kontroll;
    som det ikkje blir ført tilsyn med;
    som ikkje er nærmare undersøkt
    Døme
    • ukontrollert fiske;
    • ukontrollerte påstandar
  2. som er komen ut av kontroll
    Døme
    • ei ukontrollert utblåsing på oljefeltet
  3. som ein ikkje har kontroll over;
    Døme
    • ukontrollert sinne;
    • ukontrollerte rørsler

vareprøve

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. prøve (1, 4) av ei vare
    Døme
    • dele ut gratis vareprøver på den nye tyggegummien
  2. kontroll og gransking av ei vare

tvangsbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i jus: det at ein panthavar kan få kontroll over dei inntektene eit pant (2, 1) gjev, slik at denne inntekta blir nytta til renter og avdrag på pantegjeld
  2. bruk av tvang (1) mot pasientar, særleg knytt til psykiatri

styr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 lågtysk stur ‘ror’; av styre (2

Tyding og bruk

  1. kontroll, styring;
    orden
    Døme
    • ha styr på ungene
  2. arbeid med å halde i orden;
    Døme
    • stå for styr og stell heime

Faste uttrykk

  • gå over styr
    kome ut av kontroll
  • halde styr på
    halde orden på;
    meistre, rå med
  • på styr
    galen, tullete, frå forstanden
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort