Nynorskordboka
notoritet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein notoritet | notoriteten | notoritetar | notoritetane |
Uttale
notorite´tOpphav
gjennom tysk, frå latinTyding og bruk
i jus: det at noko er etterprøvbart gjennom tilstrekkeleg kunngjering og dokumentasjon
Døme
- følgje reglane for notoritet og kontroll