Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kommandere

kommandera

verb

Opphav

gjennom fransk commander, frå mellomalderlatin, frå latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. påleggje nokon å gjere noko;
    gje ordre;
    Døme
    • eg let meg ikkje kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Døme
    • kommandere ein tropp

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    2. gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    3. kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

marskalkstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stav ein marskalk (1) bruker når han kommanderer;
  2. stav med sørgjeflor ikring;
    jamfør marskalk (3)

marsjallstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stav ein marsjall bruker når han kommanderer;