Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine

sparringpartnar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. person ein trener mot i boksing eller bryting
  2. i overført tyding: samtalepartnar
    Døme
    • dei er gode kollegaer og sparringpartnarar

tillitsvald

adjektiv

Tyding og bruk

som er vald til talsperson for ei gruppe, særleg for kollegaer på ein arbeidsplass;
jamfør tillitsverv
Døme
  • tillitsvalde kvinner og menn
  • brukt som substantiv:
    • dei tillitsvalde på arbeidsplassen

løningspils, lønningspils

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samankomst, oftast med kollegaer, ved løningsdag for å feire at ein har fått løning

gjenforeiningsfest

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fest der ein gjenforeiner tidlegare medelevar, kollegaer eller liknande
Døme
  • alle dei tidlegare klassekameratane kom på gjenforeiningsfesten

fredagspils

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samankomst, ofte med kollegaer, fredag etter jobb for å feire at arbeidsveka er slutt, ofte med pils (1) eller annan drikke
  2. pils (1) ein drikk på ein fredag

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko

jamlike

substantiv hankjønn

Opphav

av jam- og like (2

Tyding og bruk

person som er jamgod med ein annan i rang, dugleik eller liknande
Døme
  • møte jamliken sin;
  • ta imot råd frå kollegaer og jamlikar

kollegialitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kollegialt forhold;
solidaritet mellom kollegaer