Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll
Artikkelside

kolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

hodyr utan horn, særleg av elg, hjort og storfe
Artikkelside

kolle 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjerald utan øyre eller handtak (til å ha mjølk i);
jamfør rømmekolle
Døme
  • mjølka vart sila i koller av tre
Artikkelside

kolle 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
Artikkelside

mjølkekolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (2

Tyding og bruk

Artikkelside

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku
Artikkelside

kylle

kylla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

Døme
  • han felte og kyllte ei gran
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  2. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll
Artikkelside

hjortekolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hohjort, hind
Artikkelside

gane 2

gana

verb

Opphav

norrønt gana

Tyding og bruk

  1. fjerne gan frå fisk;
    sløye
    Døme
    • gane fisk
  2. hogge toppen av tre, særleg lauvtre;
Artikkelside
Side 1 av 2