Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

knudrete

adjektiv

Opphav

frå dansk , av knude ‘knute’

Tyding og bruk

full av knurpar;
Døme
  • knudrete overflate

rugl, ruggel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rugle (2

Tyding og bruk

  1. det å vakle (1)
  2. samnemning for ei gruppe forkalka, knudrete raudalgar

svoll, svull

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svell

Tyding og bruk

  1. betennelse med materiefylt opphovning;
    Døme
    • få ein svoll på fingeren
  2. tjukk og knudrete kul av is;
    jamfør issvoll

trøffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk truffe; samanheng med latin tumere ‘svulme’

Tyding og bruk

  1. knollforma, knudrete og underjordisk sopp som ofte er velsmakande;
    Tuberales
  2. type sjokolademasse som mellom anna blir brukt i konfekt

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

sellerirot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

selleri (1) med lysebrun, knudrete rot som blir brukt som grønsak;
Apium graveolens var. rapaceum

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt;
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe nokon på ryggen
  2. få skrubbsår
    Døme
    • ho skrubba seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Døme
    • han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke

gnidrete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gnidrete skrift

gnitter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko smått;
lita, knudrete skrift

rye 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hrjúfr ‘knudrete, ujamn’

Tyding og bruk

steinmark, tørrlendt fjellslette