Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

klisse

klissa

verb

Opphav

samanheng med kleime (

Tyding og bruk

kline seg fast;
kleime (2, 1)
Døme
- sveitten fekk håret til å klisse seg
gjere klissete (1);
smørje (2, kline (1)
Døme
- klisse til fingrane
dulle med;
forkjæle
Døme
- ungen er vorten klissa for mykje med

klissen

adjektiv

Tyding og bruk

klissete (1), kleimete

Døme

ein klissen graut

kliss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

seig, kleimete masse
Døme
- sirup er noko kliss
tilgjord, kleisen uttrykksmåte eller framferd
Døme
- filmen var berre noko kliss

Faste uttrykk

kliss klass
brukt om gjenteke klissete lyd
kliss klass sa det da vi vassa gjennom myra

kleise 2

kleisa

verb

Opphav

samanheng med kleime ( og klisse

Tyding og bruk

kleime (, 2), kline (1);

vere blaut;

henge ved

Døme

snøen kleisar seg fast