Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
94 treff
Nynorskordboka
94
oppslagsord
klesplagg
,
kledeplagg
,
kleplagg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plagg av tøy eller liknande til å bere på kroppen
Døme
ta på eit nytt klesplagg
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
slepe
(
2
II
, 1)
slepetau
Døme
få slep om bord
tungt og hardt arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(1)
Døme
slit og slep
noko som blir slept
Døme
bergingsbåten kom med eit slep
del av klesplagg som heng ned bak og blir dradd langs bakken
Døme
brurekjole med langt slep
Faste uttrykk
på slep
etter seg
dei tok båten på slep
;
ho hadde ein heil ungeflokk på slep
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
i overført tyding: i uttrykk for byrd
eller
ansvar
Døme
ha mykje ansvar på skuldrene sine
;
ei tung byrd fall frå skuldrene mine
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
skifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipti
;
av
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å byte om, endre på eller løyse av
;
endring
,
ombyte
Døme
skifte i leiinga
som etterledd i ord som
formannsskifte
klimaskifte
månadsskifte
årsskifte
oppgjer, deling av
bu
(
2
II
, 1)
eller
anna sameige
;
jamfør
jordskifte
Døme
det vart halde skifte etter han
ekstra klesplagg
;
skift
(5)
jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
skift
(6)
om
eldre
forhold
:
skysstasjon
Faste uttrykk
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
takke for skiftet
takke for samværet under måltidet
Artikkelside
mygg
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten mikrofon som ein festar på klesplagg, nær munnen
Døme
artistane brukte trådlause myggar
fotballspelar som er under ti år
Døme
ho er lagleiar for myggane i år
noko som er lite og uviktig
Døme
vi var myggen i kamp mot dei store og dominerande selskapa
Artikkelside
teljekant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brett på klesplagg
eller liknande
i stabel som gjer at kvart eksemplar lett kan teljast
Døme
det var teljekantar i klesskapet
i
overført tyding
: teljeleg eining som kan kvantifiserast i eit system
;
jamfør
teljekantsystem
Døme
teljekantane i akademia
;
lønsemd og teljekantar
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
vaskerettleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rettleiing om korleis klesplagg eller andre tekstilar skal vaskast
;
jamfør
vaskelapp
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100