Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

keltisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lære seg keltisk

keltisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld keltarar
Døme
  • walisisk er eit keltisk språk

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir halden fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

embete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amt

Tyding og bruk

  1. høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
    Døme
    • få eit embete;
    • ynskje likestilling i statlege embete
  2. Døme
    • det var hans embete å ta seg av saka

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av si stilling

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske namnet på England, Skottland og Wales

Tyding og bruk

som gjeld det historiske Britannia
Døme
  • ein britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. i mellomalderen: person som hadde jord i len av ein konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær teneste

silur

substantiv ubøyeleg

Uttale

siluˊr

Opphav

frå latin, etter namnet til eit keltisk folkeslag i Søraust-Wales

Tyding og bruk

britanniske språk

Tyding og bruk

grein av keltisk (1 som omfattar språka bretonsk (1, kymrisk (1 og kornisk (1;

walisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av walisisk (2

Tyding og bruk

variant av keltisk (1 hovudsakleg brukt i Wales;