Nynorskordboka
keltar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein keltar | keltaren | keltarar | keltarane |
Opphav
av latin celtae, av gresk keltoiTyding og bruk
- person som høyrde til den vestlegaste gruppa av indoeuropeiske oldtidsfolk i Europa
- etterkomarar av keltarar som utgjer eit stort innslag i befolkninga i Irland, Skottland, Wales og Bretagne