Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

ubåt

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av undervassbåt

Tyding og bruk

fartøy som kan gå under vassflata
Døme
  • han er kaptein på ubåten

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår

skipskaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har høgaste kommandoen og ansvaret om bord i eit skip (2, 1);

skipsførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har høgaste kommandoen og ansvaret om bord i eit fartøy;

tre av

Tyding og bruk

i militæret: løys opp og forlat geleddet;
Sjå: tre
Døme
  • tre av!
  • kan eg få tre av, kaptein?

ubåtkaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kaptein (1) på ubåt

marine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marin

Tyding og bruk

  1. særleg i bunden form eintal: krigsflåten med materiell, personar og institusjonar;
    Døme
    • ein kaptein i marinen;
    • Marinen og Kystvakta utgjer til saman Sjøforsvaret
  2. målarstykke med motiv frå havet

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant

krag

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av namnet Krag-Jørgensen-gevær, etter kaptein O.H.J. Krag 1837–1916 og børsemakar Erik Jørgensen 1848–1896

Tyding og bruk

norsk armégevær 1894–1940, no brukt i baneskyting
Døme
  • kragen er ikkje lenger lovleg på elgjakt