Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
jorte
jorta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
jórtra
Tyding og bruk
tyggje om att føde som blir gulpa opp i munnen
;
tyggje drøv
Døme
krøtera låg roleg og jorta
i
overført tyding
: seie det same gong på gong utan å kome lenger
Artikkelside
drøv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
føde
(
1
I)
ein gulpar opp og tygg fleire gonger etter at ho er svelgd ned
;
jamfør
drøvtyggjar
Faste uttrykk
tyggje drøv
gulpe opp og tyggje
føde
(
1
I)
fleire gonger
;
jorte
(1)
,
drøvtyggje
(1)
kua står og tygg drøv
tyggje drøv på
ta opp att ei sak eller eit emne gong på gong
;
stadig halde fram med å tenkje på eller snakke om noko som er avslutta
;
drøvtyggje
(2)
tyggje drøv på dei same gamle argumenta
;
no har vi togge drøv på dette temaet lenge nok
Artikkelside
ørte
ørta
verb
Vis bøying
Opphav
av
jorte
Tyding og bruk
tyggje drøv
;
jorte
(1)
Artikkelside
tyggje drøv
Tyding og bruk
gulpe opp og tyggje
føde
(
1
I)
fleire gonger
;
jorte
(1)
,
drøvtyggje
(1)
;
Sjå:
drøv
Døme
kua står og tygg drøv
Artikkelside
jorting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
jorte
Artikkelside
jort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
jorte
(1)
tugge
(
1
I
, 1)
som eit dyr gulpar opp og jortar på
Artikkelside